Noe å spinne på!

 

Sara, som lager de flotteste smykker og har butikken Sarajewellery (som du kan besøke ved å trykke HERhar skrevet en kjempefin tekst som omhandler kreativitet. Hvis du er en kreativ sjel så kjenner du deg kanskje igjen? :)

Del gjerne innlegget med dine venner ved å trykke på facebook eller twitterknappen nederst i innlegget!

IMG_5575
Foto: Sara Jewellery

 

For meg som smykkelager, og som menneske, er det å uttrykke meg forbundet med en forløsende følelse. Å skape fører med seg en følelse av lettelse og en følelse av frihet, på samme måte som jeg føler meg fri når jeg står ute i en vilter natur. Frihetsfølelse og vilterhet er noe jeg setter høyt, og i det meste av det jeg skaper speiles dette på en eller annen måte.

Følelsen av inspirasjon er noe de fleste har opplevd – og noe kreative mennesker opplever hele tiden. Det er noe inni der, i magen, hodet, tærne og fingrene. Noe som bare må ut. Hva som eksakt utløste det intense uttrykksbehovet kan være vanskelig å sette fingeren på, men det kan være et blikk, måten lyset treffer et løv som vibrerer på en grein, en vakker melodi, et møte, eller noe annet som setter igjen et spesielt spor.

Det er som med den lille larven Aldrimett, som spiser alt den kommer over som smaker godt. Jeg suger til meg inntrykk – sanker og sanker, helt til det er fult. Da bygger jeg meg inn i en puppe. Rommet mellom inntrykk og uttrykk. Rommet av inspirasjon.

Inne i puppen er jeg en tilnærmet maktesløs observatør. Jeg observerer en edderkopp på høygir som jobber med å trekke linjer mellom inntrykk, og danne mønster i edderkoppnettet. ”Inntrykk – melodi” vever seg sammen med ”inntrykk – regn på asfalt”, som vever seg sammen med ”inntrykk – en samtale jeg hadde med en god venn”. Mens edderkoppen spinner, betrakter jeg det hele med et mysende blikk og hodet på skakke, samtidig som jeg prøver å tyde mønstrene. Denne posituren kan du sannsynligvis finne igjen på et hvilket som helst kunstgalleri som viser moderne kunst, hos en tilfeldig tilskuer som prøver å forstå et eller annet moderne kunstverk kokt sammen av en kreativ konseptkunstner. Slik kan jeg bli stående en stund, for ikke før mønstrene i nettet blir til gjenkjennelige former eller bilder, kan jeg begynne å skape.

Ofte er tilstanden av inspirasjon en tilstand jeg trives i. Jeg føler glede av å ha opplevd noe som jeg synes er interessant, rørende eller vakkert. Det bobler og bruser når inntrykkene vever seg sammen og danner en mengde mer eller mindre gode ideer. Om jeg føler meg maktesløs når jeg betrakter den spinnende edderkoppen, føler jeg meg ikke mindre passiv når ideene kommer farende. Ideene skyller over meg, som bølger som slår inn over land igjen og igjen, med alle sine positive bivirkninger – beruselse, lykke og en ivrig rastløshet.

Andre ganger er det mindre godt å være inspirert. Rommet fylles nemlig med tilsvarende negative følelser dersom det som førte meg dit var noe som provoserte eller opprørte meg.

Andre ganger igjen er det for mange tråder og mønsteret blir for komplekst til å gi noen mening. Dette er når edderkoppen bare spinner og spinner, og jeg ikke blir annet enn forvirret av hans iherdige innsats for å skape logikk. Men den besluttsomme edderkoppen gir seg ikke. Også når jeg sover jobber den, slik at bildene i nettet omsider vil avsløre seg.

fluoritt_ny
Foto: Sara Jewellery

 

Det er da det er tid for å bryte ut av puppen. Fasen av isolasjon og tankespinn avløses av en ekstremt forløsende frihetsfølelse – følelsen av å fly, følelsen av å skape. Inne i puppen har jeg arbeidet fram en ide, og jeg kan endelig begynne å forme den videre med hendene. Vekselvis endrer ideen og arbeidet form, ettersom det fysiske arbeidet er med på å forme ideen og motsatt.

Når det hele er over og jeg sitter der med resultatet -uttrykket- tar jeg et skritt bakover og betrakter uttrykket samtidig som jeg betrakter prosessen. Når jeg da kan se helheten er det også lettere å forstå delene og detaljene rundt hva som førte meg til resultatet.

Noen elementer har det med å gå igjen i smykkene mine og det er disse som er enklest å gjenkjenne som inspirasjonskilde. Inspirasjonen kommer ofte til uttrykk som en stemning eller en detalj ekstrahert fra naturen, eller som en symbolsk gjenstand. Det er det rå og ville uttrykket som ligger mitt hjerte nærmest, og ofte skylder jeg dette på min oppvekst i Lofoten. Men det er også noe med selve prosessen med å tilvirke smykker som er så rå og skitten – hammer, flamme og sag – som gjør det naturlig for meg å la råskapen ved denne prosessen gjenspeiles i det ferdige produktet.

Noen ganger kan jeg dele noe mer spesifikt om hvilken prosess som ligger bak et enkelt smykke, men ikke alltid. Og en forklaring vil alltid bli en forenkling av av den faktiske prosessen. Men uansett hvor mye som lar seg forklare vil selve tilvirkningen av et håndlaget smykke, og prosessen som ligger bak, sørge for at produktet blir ladet med mine inntrykk og min historie. Slik jeg ser det er det hverken meningen eller i det hele tatt mulig å gjengestalte en prosess som ligger bak et konkret produkt. Mitt uttrykk er smykket – det lar seg ikke fullverdig oversette i ord. Derfor ønsker jeg å skape smykker som trigger følelser og bilder. Lykkes jeg med det kan du oppleve smykket og tolke det inn i din egen historie.

Jeg vil gi deg noe å spinne på.

Sara Warholm Munthe

Sara Jewellery – Your Life Your Poem

Innlegget er også publisert på Sara sin egen blogg, og er publisert her hos oss med hennes tillatelse.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s